Bistandsbygging i bushen

Artikkelen sto på trykk i Universums publikasjon Jungle Career i 2010.

 

Ved å være på rett plass til rett tid sørget Sigrid Vesaas for å kunne føre opp et spesielt spennende punkt i sin CV som sivilarkitekt. I to år bygget hun nemlig en helsestasjon for Røde Kors på landsbygden i Sør-Sudan. 

Mens Sigrid var på ferie i Buenos Aires, Argentina ringte en venninne og spurte om hun ikke kunne tenke seg å komme til Sør-Sudan for å jobbe sammen med henne. Med en fersk sivilarkitektgrad i boks og ellers ingen forpliktelser, heiv hun seg med.

– Jobben var for en camp som tilrettelegger praktiske saker og ting, som bolig og kontorer, for blant annet hjelpeorganisasjoner. Jeg fikk opparbeidet et godt nettverk og begynte etter hvert å sjekke mulighetene for å få erfaringer innen mitt eget fagfelt.

Tilfeldighetene skulle ha det til at Røde Kors på samme tid var på jakt etter en sivilarkitekt til å tegne en helsestasjon i Sør-Sudan. Timingen kunne ikke vært mer perfekt for Sigrid. 

Flommende velkomst

Utenom de tre månedene i campen, hadde Sigrid verken erfaring med å jobbe utenlands eller med bistandsarbeid. Det var dessuten hennes første gang på det afrikanske kontinent og første gang hun skulle i gang med en slik type prosjektering og byggeprosjekt.

– Ikke nok med at det var mange ”første”; de tre første månedene kom den årlige flommen som førte til at vi ble innestengt. Dermed ble det forsinkelser på prosjektet fordi vi ikke fikk inn stål og sement før veiene ble ødelagt av flommen.

Det er vanskelig å forutsi hvordan man reagerer i slike situasjoner, men Sigrid tror at hennes fleksibilitet, tilpassningsevne, gode sosiale antenner og evne til å holde bakkekontakt bidro til at hun taklet denne uventede velkomsten. 

Ansvar og eierskap

Sudan er det landet i Afrika som lengst har vært preget av borgerkrig. Det finnes knapt noen infrastruktur, offentlige tjenester, helse- eller utdanningssystem.

– Innbyggerne er desillusjonert etter årevis med krig, og har dermed ingen referanser for hva som er et fungerende samfunn. Et hus kan jo bli bombet dagen etter det står ferdig, hvorfor skal man da gjøre seg flid med det. I generasjoner har Sudan mottatt bistand; noe som gjør det vanskelig for de lokale å ta ansvar selv for bygg som blir satt opp.

Hus er veldig synlige resultat av bistand, men for å unngå såkalte ”empty boxes” må husene faktisk brukes. Lokale innbyggere må involveres i bruk, driftig og vedlikehold av husene, og ikke forvente at hjelpeorganisasjoner kommer tilbake og reparerer når noe går i stykker. En viktig og utfordrende del av Sigrids jobb var nettopp å involvere de lokale myndighetene og innbyggerne for å ansvarliggjøre dem og gi dem eierskap til byggeprosjektet.

– Oppdraget begynte med at jeg skulle tegne en 900 kvm stor helsestasjon. Etter hvert ble oppdraget utvidet til at jeg hadde ansvar for første strek på tegningen til å påse at bygget ble ferdig. Etter 2,5 år sto helsestasjonen ferdig, med blant annet fødestue, konsultasjonsrom og apotek – alt i samsvar med landets retningslinjer for Primary Health Care Center. 

Hytteturtilværelse

Sigrid bodde i en enkel tre ganger tre meter stor hytte i Røde Kors’ ”compound” sammen med en rekke andre hjelpearbeidere. I hytten sin hadde hun seng og en pult. Fellesrom med TV og kjøkken samt toalett og dusj delte hun med de andre.

– Alt var veldig basic, men kjempetrivelig synes jeg. Husene var i mur og rundt dem sto store mangotrær. Jeg bodde tett oppi de andre ansatte, og livet generelt var veldig sosialt. Vi var på jobb nesten hele tiden, men hadde også tid til å bare sitte og skravle og drikke øl. Det føltes litt som å konstant være på hyttetur.

– Takket være Røde Kors sin satellitt hadde vi trådløst internett langt der ute i bushen. I løpet av den perioden jeg var der, kom det dessuten mobildekning i området. Det var greit å kunne sende tekstmelding til dem hjemme i Norge. 

Lærerikt

– Mine 2,5 år i Sør-Sudan var lærerike på så mange plan. En ting var det faglige; tegne hus, sende ut anbud, skrive kontrakter, drive oppfølging. En annen ting var å jobbe for en stor internasjonal aktør som Røde Kors. Siden jeg jobbet der så lenge, ble jeg involvert i hele helseprosjektet som sådan. En tredje faktor var det å bli kjent med et nytt land og et nytt kontinent. Å være tilstede i et samfunn hvor så lite fungere slik man er vant til, et samfunn med de samme sosiale strukturene som for 500 år siden – og plutselig kommer verden og banker på.

I dag har Sigrid en helt vanlig jobb ved et lite arkitektkontor i Oslo.

– Jeg hadde lyst på mer faglig tyngde og erfaring fra Norge. Men jeg reiser gjerne ut igjen dersom sjansen byr seg. 

En gang i året arrangerer Røde Kors delegatkurs. Her blir folk innen en rekke fagfelt plukket ut til å være beredt til å bli sendt ut når det er behov for deres kompetanse. 

 

Sigrids tips til å ta de litt utradisjonelle karrierevalgene 

Det finnes en ekstrem stor jungel av ulike jobber å velge blant. Dersom du har lyst til å jobbe et spesielt sted, sjekk hvilke jobbmuligheter som finnes nettopp der. Vær ikke redd for å prøve. Bare gjør det!

 

Navn: Sigrid Vesaas

Alder: 33 år

Tittel: Sivilarkitekt

Utdannelse: master i arkitektur fra NTNU, 2002